Kjære alle sammen ...

Gratulerer med grunnlovsdagen. En stor dag for oss alle – både store og små. Og spesielt for de som skal gå 17. mai-tog for første gang. Tenk dere at i år er det ikke bare ett, men hele tre årskull som for første gang skal få gå i et stort 17. mai-tog sammen med venner og familie.

LES OGSÅ: Folkefesten er tilbake - slik blir 17. mai

Men det er ikke bare våre 6-8-åringer som skal gå 17. maitog med klassen sin for første gang. Hvert år er det nyankomne til Norge som også får ta del i vår nasjonaldag. Og i år er ekstra mange av de fra Ukraina.

For et år siden feiret vi også nasjonaldagen. Da var hovedtemaet i mange taler at vi hadde fått kjent på ufriheten på grunn av Covid. De fleste av oss tenkte vel da at neste år – da er vi tilbake til normale tilstander, og at 17 .mai ville handle om is, brus, leiker, jordbær og russe-sprell. Så står vi her, og opplever for første gang på nesten 80 år at krig i Europa har blitt en del av samtalene våre. På arbeidsplassen, i klasserommene, og i en tale ved minnebautaen for de falne fra Levanger under 2. verdenskrig.

Krigen i Ukraina er nær, og skaper forståelig nok bekymringer. Men det er dessverre ikke bare i Ukraina det er uro. World population review skriver at det var 17 land i krig i september 2021, og PRIO sin rapport fra 2019 forteller om 54 land med pågående konflikter. Verden er ikke et fredeligere sted enn før, men fremstår som mer ustabilt enn på lenge.

Hva er en krig? Nettstedet Skolerom sier dette så enkelt og godt som dette:

«En organisert bruk av våpenmakt mellom grupper av mennesker i den hensikt å tilintetgjøre motparten, eller påtvinge ham den annen parts vilje.»

Våpenmakt. Tilintetgjøre motparten. Bomber, krig, etnisk rensing. Den klassiske oppfatningen av krig, som ofte handler om å vinne (tilbake) landområder.

Men så sier også definisjonen: Eller påtvinge ham en annen parts vilje. Hva er denne «annen parts vilje»? Det kan være det rette historiske narrativ – ifølge den krighissende part.

Men det kan også være at land står for verdier som den krigshissende part ikke ønsker. Slik som likeverd, menneskerettigheter og demokrati. Diktatur liker ikke mennesker som tenker selv, og som verdsetter å få fortelle hva de tenker. De liker heller ikke regjeringer som også synes en slik rett til og ytringsfrihet er en verdifullt prinsipp.

I dag er det mennesker som står opp for disse verdiene. Og som risikerer livet for det. Slik var det også i Norge for 80 år siden. En oktoberdag i 1942 ble teatersjefen i Trondheim henrettet i Falstadskogen, uten lov og dom, for ikke å ha innrettet seg okkupasjonsmaktens direktiv. Redaktør i Arbeideravisa i Trondheim fikk samme skjebne, og det samme fikk åtte andre menn fra trondheimsområdet som sto opp for det de trodde på, for de verdier vårt samfunn var og er tuftet på.

Det samme skjer i dag. Ikke i en skog på Ekne, men i flere land enn at vi bør sove helt godt om natta. De som har avvikende meninger i Kina, Iran, Saudi-Arabia, Ethiopia og mange andre land gjør i alle fall ikke det.

For 80 år siden var det enkeltmennesker i Norge som sto opp for det de trodde på. Som tok risiko som de visste kunne få konsekvenser, men som de var villige til å ta fordi alternativet var verre.

Derfor er det en viktig symbolikk i at vi i dag starter vår grunnlovsdag med å minnes de fra Levanger som falt under 2. verdenskrig. 12 mennesker, den yngste knapt 20 år, som ikke fikk oppleve freden, men som hver for seg for seg bidro til at andre fikk det.

Vi feirer i dag vår nasjonaldag. Og det feirer vi ikke med et pompøst opptog av tanks, fly og våpendrill, men med flagg, fløyter og drilltropp.

Denne måten å feire nasjonaldagen fremhevet også Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj da han talte til det norske Stortinget tidligere i vår:

«Hvert år på grunnlovsdagen 17. mai arrangerer dere en svært høytidelig feiring – barnetogene. Barn fra hele Norge er med. I år vil også våre barn gå sammen med deres barn – ukrainere som er kommet for å få beskyttelse og sikkerhet.

Og jeg håper at snart, når vi greier å gjenopprette freden i Ukraina sammen, og det vil skje, vil jeg kunne invitere dere og barna deres til å delta i et barnetog i Kyiv på en av våre festdager. For å feire vår felles frihet, vår felles rett til en lykkelig fremtid for barna våre. I fred. I Ukraina. I Europa.»

Vi har alle et ansvar, og alle har en mulighet, til å bidra til at de verdier vi står for, og som grunnloven var et viktig bidrag til da den ble underskrevet, ikke forvitrer, men forsterkes. Som medmennesker gjør rundt i verden i dag, og som de som falt under 2. verdenskrig gjorde for Norge.

Gratulerer med dagen!