Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Levanger kommune inviterte denne uka til byutviklingsverksted i Festiviteten. Ikke et verksted for sin egen syke mor alene, men myntet på alle som har en finger med i spillet når det kommer til «attraktiv og bærekraftig by- og stedsutvikling». Så gjenstår det å se om verkstedet er godt nok utstyrt til at vi ser de store endringene fremover. For dette er ikke første gang det omtrent samme publikummet møtes.
I salen mandag og tirsdag sitter lokalpolitikere, fylkespolitikere, riksantikvar, byplanleggere, byråkrater, arkitekter, forskere og et knippe gårdeiere. Vel så interessant er hvem som ikke er i salen. For umiddelbart savner jeg eierne og brukerne av byene og stedene. Innbyggerne. Trafikantene. Butikkdriverne.
I «medvirkningens» ånd, er dette ofte aktører som rekker opp hånda først i siste høringsrunde. Og det er nok ikke det at de ikke er invitert, men de er åpenbart ikke engasjert. Ennå.
Næringsgiganten er negativ til gågate-vedtak
Naturlig nok ble brannen i den vernede jugendgården i Trondheim i helga dratt opp tidlig under den periodiske kontrollen av trøndersk byutvikling. Og jeg må medgi at Trond Åm, bystyremedlem for Venstre i Trondheim, fremfører et ikke helt uvesentlig poeng på Trønderdebatt under etterslokkingen av brannen: «Fylkeskommunen må ut av byens gater». Den påstanden er absolutt relevant også for Levangers del
Nå er det nok ikke fullt så enkelt som Åms utblåsning kan få det til å virke. Fylkeskommunen er gitt forvaltningsansvar på særs mange områder – en bøyg det ikke er bare, bare å gå utenfor. Og ansvaret gjelder ikke bare i Trondheim, men også by og bygd utenfor navleloa omkring Olav Tryggvason. Men at de mange forvaltningsnivåene og ulike interessene er en hemsko for mange byutviklere, er ikke å komme unna.
Ei heller i Kirkegata. Fylkesvegen som skal sørge for trafikkflyt fra riksvegen til jernbanen skjærer midt gjennom Levanger sentrum og deler alle visjoner i biter. Den svinger seg inn i sentrum nederst i Røstadlia, stikker beint igjennom Trehusbyen, svinger ned mot jernbanestasjonen og okkuperer Sverres gate og forsvinner ut via den gamle byskolen, stadionparken, sykehuset, videregående og Mo Gård – og vinker farvel uten å legge igjen noe annet enn en neve busspendlere, noen støvsugerposer svevestøv og rødt nivå på decibelmåleren.
De offisielle tallen fra Vegvesenet (årsdøgntrafikk – ÅDT) forteller at det daglig passerer cirka 10.000 kjøretøy i hver ende av sentrum. Omtrent tilsvarende mengde som daglig tuter frem og tilbake på E6 forbi sentrum. Men ser vi på de løpende tallene fra målestasjonen i sykehus-krysset (den eneste i sentrum), så er det stadig oftere dager med over 12.000 passeringer.
Arkitektlærer ved NTNU, Trond Eide, sa under verkstedets første dag at man altfor ofte forkaster store tanker og planer noen en gang brukte lang tid på å legge. Jeg vil for egen regning legge hovedvegen i Levanger sentrum i denne kategorien. Det som en gang var en rolig transportetappe – først for kyr og hestekjerrer, deretter for noe trafikk under bilens stadig sterkere inntreden på 60-tallet. Den gang hadde kommunen 13.000 innbyggere og en langt mindre bilpark enn i dag. Og riksveg-trafikken selvsagt. Stadig økende trafikk tvang derfor E6-en ut av sentrum på 80-tallet, men deretter er det ikke gjort stort på planleggingsnivå for å ta unna den evig økende biltrafikken.
Visjonærstillingen – inkluderende eller bare utrivelig?
Vi er nå drøyt 20.000 innbyggere, drøvtyggerne er byttet ut med mopedbiler og firhjulinger mer egnet til å terge på seg enhver decibelmåler enn persontransport. Samtidig har store deler av befolkningsveksten kommet i sentrumsområdet, og andelen potensielle myke trafikanter er kanskje på nivå med 60-tallet igjen. Det ønskes og utvides stadig nye boligområder omkring sentrum, men enn så lenge har ingen turt å ta tak i ferdselsåren som fortsatt pumper igjennom hjertet av Levanger.
Og det skyldes nok eierskapet. For Levangers innbyggere, politikere og næringsdrivende har lenge ønsket å utvikle bysentrum. Noe sjeldnere er det å høre fylkets folkevalgte snakke om elefanten i Trehusbyen. «Trehusby» høres bedre ut i festtaler enn en gjennomgangstrafikk på 12.000 kjøretøy.
Tilbake til Trond Åm og Trøndelags navle. «Prinsipielt sett er det selvsagt noe dypt problematisk over at fylkespolitikere fra Namdalen eller Verdal skal ha så stor innflytelse over viktige byutviklingsprosjekt i Trondheim. Trondheim burde bestemme selv hvordan Trondheim skal utformes», skriver Åm.
Right back at you!
Det er noe dypt irriterende med at fylkespolitikere fra Trondheim ikke tenker stort om hvor bremsende fylkesvegen deres er for byutviklingen i Levanger. Levanger burde selv få bestemme hvordan Levanger skal utvikles.
Per nå er de nærmeste fylkespolitikerne i hovedutvalg for veg Ida Stuberg fra Inderøy og Bjørn Iversen fra Verdal. Og jeg er ærlig talt usikker på om verdalspatrioten Iversen frekventerer uteserveringen på Backlund så ofte. Iversen var iallfall knapp da iLevanger snakket med ham i mai, og presiserte at det er over 6.000 kilometer med fylkesveg i Trøndelag.
Fire av ti levangsbygg vil stenge Kirkegata for trafikk
«Jeg kan for eksempel trekke frem Veresvegen i min egen hjemkommune Verdal, der ambulansen kjørte seg fast og ikke klarte å komme frem i påsken. Det er flere veier som er i særstilling og som må prioriteres - som er i dårligere stand enn Kirkegata», sa Iversen.
Men han fant til slutt penger til Veresvegen da. Og jeg skal ikke raljere videre over at det knapt bor ti personer i Vera - vi har da grautete grusveger i vårløsninga her i Levanger også ...
Og så handler det faktisk ikke om tilstanden på Kirkegata, men om at fylkesvegen er en fartshump for byutvikling. I fylkeskommunens ganske ferske kulturmiljøplan forplikter fylket seg til å bidra til å både verne og utvikle kulturmiljøer som Trehusbyen Levanger. Det betyr at fylkets hovedutvalg for veg meget godt på egent initiativ kan legge fram noen tanker om hvordan man kan lette på denne bremsen gjennom sentrum.
Men faktisk har fylkesutvalget for veg vedtatt at «sentrumsutviklingstiltak» i tilknytning til fylkesveg må finansieres av kommunen selv. Fylkeskommunen skal ikke delta i finansiering ut over for eksempel trafikksikkerhetstiltak.
Måtte droppe Åge-fest i sentrum
Byutvikling av Levanger handler heller ikke ene og alene om sentrumsgatene. Så lenge man stadig åpner for mer nybygging på Nesset, sentrum og havna – og nok sikkert i stadig større grad på Bruborg etter hvert – så vil trykket på hovedpulsåren føre til en stadig sterkere hodepine. Og jeg er veldig for fortetting i sentrum, men da må det følge med vesentlig sterkere tanker om logistikk enn det har gjort så langt. Og det handler i høyeste grad om trafikksikkerhet.
LES OGSÅ: Slik blir Coops nye butikk i sentrum: – Kundene vil ikke trenge bilen
Flere lokalpolitikere og byplanleggere – samt undertegnede - har nevnt ringveg omkring sentrum som en løsning. Med det engasjementet og tempoet fylkeskommunen så langt har vist for byutviklingen i Levanger – tror jeg det er en utopi. Kirkegata kommer i all overskuelig fremtid til å forbli fylkesveg. Det vil nok være altfor inngripende både økonomisk og byråkratisk å skulle endre status og kvalitet på flere veger i sentrum. Det er nok langt enklere å bare avskrive bøygen – og gå utenom.
Jeg vil bygge en by – hva vil du?
Hvorfor mener de ingenting?
Så – enten må fylkeskommunen ut av Kirkegata. Eller så må fylkeskommunen melde seg på i byutviklingen i Levanger, og være beredt på å delta i spleiselaget. Eller så må Levanger forholde seg til at fylkesvegen forblir, og heller utvikle Sjøgata, Håkon den godes gate, sidegatene og parkaksen.
Gaute Ulvik Haugan, ansvarlig redaktør i iLevanger
LES OGSÅ: Må betale leie for tomt mens de venter på fylkeskommunen