Gå til sidens hovedinnhold

Gårdbruker trues med kutt i tilskudd etter å ha fjernet kantvegetasjon langs elv

Gårdbruker Aksel Stokke har fjernet kantvegetasjonssonen langs deler av Hotranvassdraget på sin eiendom. Nå ber Statsforvalteren om at kommunen vurderer avkorting i produksjonstilskuddet for grunneieren.

For abonnenter

SKOGN: Statsforvalteren i Trøndelag skriver i et brev til Levanger kommune at instansen er gjort oppmerksom på at kantvegetasjonen på vestsida langs nedre del av Hotranvassdraget i Skogn, er fjernet.

Statsforvalteren gjør i brev til kommunen oppmerksom på at det langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring, etter vannressurslovens paragraf 11 (Se fakta nedenfor), skal opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. Statsforvalteren er myndighet for loven, og kan i særlige tilfeller frita for kravet om naturlig vegetasjonsbelte.

– Vi har ikke mottatt søknad om fritak fra kravet om kantvegetasjon. Under en befaring 16. mars 2021 ble det konstatert at kantvegetasjonen er fjernet over cirka 400 meter langs vestsida av elva, oppstrøms E6, heter det i et brev til kommune fra Statsforvalteren, signert seksjonsleder Anne Sundet Tangen og senioringeniør og saksbehandler Leif Inge Paulsen ved Klima- og miljøavdelingen hos Statsforvalteren i Trøndelag.

Vurderes som snauhogst

I brevet fra Statsforvalteren skriver saksbehandleren at kantsonehogsten langs Hotranelva vurderer som snauhogst, i strid med vannressursloven, selv om det står igjen et fåtall trær, røtter og bunnvegetasjon.

Kantvegetasjonen langs vassdrag er viktig for blant annet biologisk mangfold og arealavrenning. For biologisk mangfold er det av stor betydning at det settes igjen trær i forskjellig høyde.

Det nevnes også i brevet at Statsforvalteren tidligere har skrevet en kronikk om temaet, som er vedlagt brevet. Og det vises også til en veileder fra NVE.

LES OGSÅ: Se de hundre høyest skattede eiendommene i Levanger

Ikke sanksjonsmulighet

Statsforvalteren slår fast at institusjonen ikke har sanksjonsmulighet ved brudd på paragraf 11 i vannressursloven, som denne saken kommer inn under. NVE har myndighet til å foreta sanksjoner, noe statsforetaket erfaringsvis gjør ved store inngrep i kantskog, konstaterer Statsforvalteren i brevet.

Produksjonstilskuddet i landbruket skal stimulere til å beholde kantvegetasjonssoner, og utbetaling av tilskudd forutsetter at kantsoner ikke snauhogges, heter det videre i brevet, før Statsforvalteren konkluderer med at det kan vurderes avkorting i produksjonstilskudd dersom landbruksdriften ikke er i henhold til gjeldende regelverk.

– Vi ber Levanger kommune vurdere dette for denne aktuelle eiendommen i Levanger, og vi ønsker å bli holdt orientert om videre oppfølging, skriver Statsforvalteren til i brevet til kommunen, som er gått i kopi til Aksel Stokke og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

LES OGSÅ: En storflom kan sette Levanger sentrum under vann

Grunneier: – Storm i vannglass

Det er gårdbruker Aksel Stokke på landbrukseiendommen Mønsterhaug som eier arealet der kantvegetasjonen langs Hotranvassdraget er snauhogd. Han opplyser at det var ham selv som varslet Statsforvalteren om hogsten.

– Min inngang på saken er at vi hogger ned kantvegetasjonen som or, starr og annen vegetasjon som vokser innover på åkerkanter langs elva. Dette er en naturlig del av drifta på en landbrukseiendom, sier Stokke til iLevanger, og legger til:

– Jeg kan innrømme at det ved en kommunikasjonssvikt ble klippet for mye vegetasjon. Slik kantvegetasjonen kommer jo dessuten tilbake relativt raskt. Jeg skjønner samtidig at Statsforvalteren er pliktig til å følge med på slike ting, men dette anser jeg som storm i et vannglass.

– Saken har to sider

Stokke mener på denne måten at saken har to sider, og at Statsforvalterens tolkning av paragraf 11 i vannressursloven (se fakta) må ansees å være særdeles streng.

– Dette er et område med et bredt vegetasjonsbelte, opp mot 15 meter. I tillegg er det lite fall og ganske flatt. Or og betydelig innslag av starr og gress som vokser i elvekantene tar opp næringsstoff fra jordbruksarealet. Det er mye yngre trær som står igjen, og som vokser raskt ut. Her mener jeg Statsforvalteren overreagerer. Generelt erfarer vi jo at det vokser igjen med vegetasjon over store deler av landet.

– Der vegetasjonsbeltet er mye smalere er det ikke foretatt hogst, der vil vi foreta plukkhogst, avslutter Stokke.

PS: iLevanger får opplyst at fagansvarlig i Levanger kommune ikke er tilgjengelig for å kommentere saken før etter påske.

Les også

Levanger-bønder mottok 118 millioner kroner i tilskudd i 2020. Se full oversikt her

Kommentarer til denne saken