Gå til sidens hovedinnhold

Håkon Sørheim til minne

Minneord

Håkon var fjellets mann og vi minnes han helt fra barndommens tid med sitt engasjement på veien og som skyssmann.

I de fleste år er det Håkon som har hatt ansvaret for innkreving av bompenger til nødvendig vedlikehold av veien. Mang en helg både vinter og sommer ble tilbragt med et smil ved Åselva.

Den gangen veien stoppet under Jamtkneppet var det et must og benytte seg av Håkon som transportmiddel, for da var man garantert løype frem til hytta og fyr i peisen. Håkon takket alltid for oppdraget med et velbrukt håndtrykk og smil. Spesielt var Håkon til god nytte i forbindelse med laget sin jobb for tilrettelegging av strøm og mobildekning på 90 tallet.

Håkon var en avholdt mann i laget og vi minnes hans lune tilstedeværelse i årsmøtene på Skallstuggu.

Skiene må på. Vi glir innover heia – ofte i samme leia.

Heståsdalen, Reinsjøen, Glonka, Færsosen,

Så ikke å forglemme kaffekosen.

Kaffelars så svart som en feier,

blir fylt av snø eller vatn av sin eier.

Snart flammer bålet og tyrien spraker,

og du` som kaffen og maten smaker.

Og så stillheten du-som du nesten kan høre,

med ditt nå så våkne øre.

Du kjenner en fred som daler ned,

I ditt ellers så urolige sinn,

som en voldtatt av livets spinn.

Og egentlig var det slik vi ville være,

I pakt med de nære.

I pakt med sjø og skog og fjell,

I pakt med naturens kildeveld.

Verden eier oss og vi eier verden,

Men vi må videre på ferden.

Av Oddbjørg Strand, Vulusjølaget


Ferden er over og takk for hjelpen Håkon.

Kommentarer til denne saken