Hvem redder ditt barn?

Hvem redder selvmordskandidaten?

Hvem redder din far, mor, bror, søster fra brennende bygninger?

Hvem tar ut personen fra bilvraket?

Hvem henter personen i sjøen?

Hvem slukker brannen?

Hvem tømmer kjelleren for vann?

Hvem redder pus i treet?

Mye har vært skrevet og sagt angående behovet for brannstasjon og brannvesenet siden kommunen fikk pålegget fra arbeidstilsynet i 2016, og planen om ny brannstasjon tvang seg frem. Ansatte i brann og redning og meg selv håper nå at anbudsprosessen kan starte. Vi har hatt håpet mange ganger siden første vedtaket i kommunestyret i 2019, men blitt skuffet hver gang det nærmer seg en anbudsprosess, grunnet endrede vedtak og utsettelser.

LES OGSÅ: Frustrerte brannkonstabler i Levanger: – Vi er bekymret for helsa vår

Jeg har full forståelse med de som etterspør prisantydningen som er lagt frem, da kostnader på tilsvarende brannstasjoner i Norge tilsynelatende ser ut til å være rimeligere. Et betimelig spørsmål er hvorfor det tok tre år fra pålegget kom til det ble lagt frem til politisk behandling?? Hadde prosjektet vært i gang satt tidligere, ville også prisnivået vært ett helt annet. Siden prosjektet enda ikke har vært på anbud, er det kun estimat det opereres med. Det er blitt uttalt at «det har vært for stor brukermedvirkning». Ser en på byggingen av brannstasjonen på Ytterøy, som også har stor brukermedvirkning, er vel dette ett av de få prosjektene til Levanger kommune som holder seg innenfor rammen.

Ansatte har gått mange runder og nedskalert behovet til minimum. Er perioden med Covid og nedstenging av landet allerede glemt? Bør ikke de som skal ivareta brann- og ulykkesberedskapen til kommunen få lov til å ha møterom og treningsrom, som også andre nødetater ønsker å benytte seg av? Hva når neste epidemi kommer, som kanskje setter enda strengere krav til karantene og isolasjon?

Det er også blitt «uttalt at statlig krav til døgnkasernering kommer ikke på en god stund ennå». Problemet er at det ligger der allerede. I henhold til «forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen» er det tre myndighetskrav som setter føringer:

1. Antall innbyggere i tettstedet. 2. Innsatstid, (til tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, sykehus/ sykehjem m.v. strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift o.l. skal innsatstiden ikke overstige 10 minutter). 3 Risiko og sårbarhetsanalyse.

Tar en da utgangspunkt med enn brann på Breidablikktunet/ Staup helsehus. Det må beregnes 0,5 min fra alarm går til en person er i bilen, på natt må det beregnes 1,5 min. tar en da snitt, så blir det 1 min. Det brukes 1,5 min å skifte til brannbekledning, så går det 4 min å kjøre fra brannstasjonen til Staup helsehus, og 2 minutt før innsats kan iverksettes. Til sammen brukes det da minimum 8,5 minutt fra alarmen går, til brannvesenet kan iverksette innsats. Det betyr at mannskap må være bosatt i en radius på 1 km fra brannstasjonen. I det området finnes det svært få, eller kanskje ingen som kan være brannkonstabel.

I dag tar gjennomsnittstiden for ansatte å komme seg hjemmefra til brannstasjon ca. 5 - 6 min. Dette betyr at brannvesenet hele tiden bryter forskriften, også til branner i sentrum av Levanger med trehusbyen, og at branner og ulykker får utvikle seg mye mer alvorlig, med større fare for tap av liv og store verdier. Dette gjør også noe med psyken til ansatte, som vet at de ved å kjøre enda raskere til stasjonen kunne reddet det menneske, eller avverget storbrannen. Dette gjør at de også kan komme til å bryte vegtrafikkloven på veg til brannstasjonen, og i verste fall kan skade andre personer og seg selv. Hvor er da Levanger kommunes målsetting om trafikksikker kommune?

LES OGSÅ: Brannsjefen i Levanger: – Vil på det sterkeste beklage dersom jeg har gått utover mine fullmakter

LES OGSÅ: Brannvesenet blir først i Norge med selvstyrt drone

Dersom det er bemanning 24/7 vil innsatstiden senkes med ca. 5,5 min, noe som vil ha stor innvirkning på å kunne berge liv og verdier, når en vet at ved drukning, trafikkulykker, branner o.l. er det snakk om sekunder og minutter, om det blir ett dødelig eller lykkelig utfall.

Ved å innføre en lav kasernering med to personer på vakt 24/7, og 3 på hjemmevakt, vil en ha senket risikoen, og bedret beredskapen utrolig mye. Kostnadene vil omtrent ligge på dagens nivå med en slik ordning, men lokaliteter må være på plass.

Hva med trehusbyen, ønskes den bevart? Lokalt næringsliv? Jeg bare spør.

Men når alt er over, skrikene har stilnet, flammen har sluknet og dere andre kan gå til ro da kommer turen til deg som så håpløsheten i øynene.

Da kommer tankene, tomheten, tvilen, hvis jeg ..., hvis jeg ikke ..., dersom jeg ..., om jeg bare ...

Av Rigman Pents, brannsjef