Som skogning tok det noen år fra jeg sa mine første ord til jeg begynte å forholde meg til Levanger som sentrum og «byen». Gjennom hele oppveksten hang vi på Skjesol, Blits, Samvirkelaget, kiosken eller på Reemyra. Eller vi trakk til Holsandstranda eller «oksebeitet». Flere av oss trakk også til scenen på Reehaugen, eller skjøt på blink i tilfluktsrommet på ungdomsskolen. Alt i gå- eller sykkelavstand fra både Ronglan og Holåsen.

Men på ett eller annet tidspunkt hengte vi sekken på ryggen og dro på Torgfest.

Vi hadde selvsagt sett «Herbie» på kino på Festiviteten! Og vært med opphavet på klesshopping i sentrum noen ganger. Kjøpt softis på Myhrehjørnet. Og vært på sirkus på Elberg. Og siklet på EDB-maskin på bokhandelen. Men livet som levangsbygg begynte egentlig ikke før denne Torgfesten da. Fram til det var vi nok bare skogninger. Vi hadde jo egen videobutikk med Bud Spencer-filmer på Skogn – hva hadde vi å bestille i by’n liksom?

Men nå begynte også vi å trekke oftere inn til byen. Ikke minst etter at noen av butikkene begynte å selge rullebrett og tegneserier. Og enkelte av oss var treigere enn andre til å oppdage ungdomsklubben og konsertene på Fenka.

Så det var altså etter denne Torgfesten da, at Levanger ble byen min. Men så har den da også vært det siden. Jeg har ingenting å gjøre i Trondheim. Jeg kjører igjennom på bilferie. Men jeg må innrømme at jeg har dårlig samvittighet for at jeg besøker Trøndelag Teater for sjelden. Men trønderhovedstaden er rett og slett for langt unna og upraktisk å oppsøke.

Og ikke snakk om Steinkjer. Jeg kaller fortsatt kjøpesenteret for Zebra, og sliter selv om jeg har jobbet der i nær 20 år med å skille nordsia fra sørsia. Beklager, men der har jeg ikke lagt igjen mange kronene. Det er jo strengt tatt like langt unna, og minst like upraktisk å oppsøke.

Jeg velger meg Levanger!

Jeg kjøpte min første leilighet i Jernbanegata i 1999, og har siden bodd både på Ulve og i Vassdalen. Jeg elsker turstiene i arboretet, historien på Geite og Halssteinborgen og landskapet fra Røstad til Børsåsen.

Og jeg stortrives i Håkon den godes gate. På torget. Og ved sundet. Lite slår å nyte solnedgangen over Staupshaugen fra Bryggestua. Eller en mørk irsk leskedrikk på en lokal pub. Lunsj hos et historisk hotell. Med knasende grus mellom tennene, en Harley på øret og langtransport i gangsynet. Selv om E6 hadde vært den strakeste veien …

I drøye tjue år har jeg ønsket meg en gågate i Håkon den godes gate. Det er nok diskutert lengre av andre. «Jamen, vi har jo gågate på sommeren», «Det er jo ingenting I Håkongata?», «Vi trenger parkeringsplasser til de gamle damene som handler hos oss …».

«Hvem skal gå omkring i gatene, om ingen får parkert?», «Det er bare å innse at byen er død. Vi har da alt vi trenger på Magneten!». Unnskyldningene er utallige.

Byen har vært handelssentrum siden Gunnlaug Ormstunges siste dager. I overkant av tusen år, altså. Kanskje enda lenger. Både svensker og munker har ferdes over Brusvebrua siden hertug Skule vant slaget om Vågsbru i 1217. Byen har reist seg fra minst tre store bybranner. Skal så vi gi den banesår og gni det inn med eksos, støv og støy?

Daglig kjører opp mot seks tusen kjøretøy fra Nesset og over Sundbrua. Og nær tre tusen over Brusvebrua. Hver dag kjører mellom ti og tolv tusen kjøretøy gjennom Kirkegata. Ti prosent av dem er større lastebiler – altså drøyt tusen.

På E6 mellom Magneten og Mule kjører det åtte tusen fem hundre kjøretøy. Hvorav knapt tusen lastebiler …

Det er liten tvil om at bykjernen i Levanger i dag er sentrum for bilkjøring heller enn opplevelser og kos. At det er mer tilrettelagt for fire hjul enn to bein. At den trivelige og historiske trehusbyen er mer brukt til gjennomfart enn pauser.

Enkelte politikere har sluppet løs noen tanker. Men ved forrige (og tidligere) lokalvalg har det vært sørgelig få konkrete forslag om hvordan man melke trivsel, næring og bolyst ut av en av de fremste råvarene Levanger har – bysentrum. Eller rettere sagt, hvordan skal vi løse trafikkutfordringene og gjøre sentrum mer attraktivt og brukt?

På vegne av iLevanger ønsker jeg meg forslag fra leserne. Masse forslag. Gode, rare, utopiske, lure, idiotiske, miljøvennlige, framsynte og ambisiøse. La meg begynne …

Jeg ser for meg en tunnel fra Nyenget-krysset på Nesset, under Staupshaugen og sundet, og med utløp på Sætersmyra. Jeg kan også se for meg en ny bro over sundet, men ambisjonen er å sikre god trafikkflyt uten at man ser den. Jeg vil ikke stenge sentrum for biltrafikk – jeg vil bare ikke se den …

Jeg tror på en trangere og mindre bilinnbydende Kirkegata. En gate man kun kjører om man absolutt må og har destinasjon langs den. Med brostein, bredere fortau og uten parkering.

Jeg synes bilistene kan velge Jernbanegata for å komme seg nordover, med den planlagte avlastningsvegen mellom kirkegården og Levangerelva. Gjerne lagt via jernbanetomta om det noen gang lar seg gjøre. Aller helst skulle denne trafikken også gått under jorda, for å sikre trivselen i det flotte boligområdet i Jeriko.

Og under jorda kan den jo gå – i alle fall under et nytt flerbrukshus for kultur, administrasjon og hotell på bibliotektomta og Nedre torg. Der er det nemlig gravd parkeringskjeller under det hele - også under parken. Og under det tidligere rådhuset som nå er kjøpesenter og lokalmat-torg. Det skulle gi sentral parkering med kort gåavstand til det meste i byen.

Sørgående trafikk må – om den nye Vågsbru-tunnelen under sundet ikke er ferdig ennå – velge Sjøgata. Også her aller helst under bakken, slik at folk kan spasere trygt fra konserten på nyhotellet gjennom parken med uterestaurantene og lekeapparatene, til den nye brede promenaden langs sundet.

For å få dette til, kreves det selvsagt en kraftig opprusting av veien fra Gjemblekorsen til Alstadhaug. Og fra Eideskorsen til Nossum. Såpass at nessebyggen naturlig velger å kjøre der i stedet for gjennom sentrum – både om de skal til Verdal eller Stjørdal.

Så … Hvordan ser din drømmeby ut?