Hva som ble gjort/ikke ble gjort med Larsen-gården etter at den ble solgt i 2000 og frem til nåværende eiere tok over i 2009 har jeg ikke noe grunnlag for å uttale meg om.

Men det jeg kan si noe om er at frem til 2000 var «rønna» bebodd både i 1. etg og 2. etg av henholdsvis min onkel og tante i 1.etg og min mor i 2.etg.

Jeg hadde også min oppvekst i «rønna» sammen med mor, far, bror, bestemor og bestefar (Inga og Wilhelm Larsen) og har kun gode minner derifra.

Mine foreldre og besteforeldre var det vi kaller arbeiderklassen som de fleste husstander i «Nerbyen» besto av. Dvs at man måtte prioritere hva inntekt skulle gå til. Men «rønna» ble vedlikeholdt etter beste evne bl.a. ved dugnadsarbeid. Det var ikke pussing av krystall-lysekroner i selskapsparadiset som var hovedprioritet for å si det sånn.

Den dagen det ble klart at «rønna» skulle totalrenoveres tilbake til opprinnelig stil var det ingen som ble gladere for det enn oss etterkommere av Inga og Wilhelm, spesielt min mor som bodde der i nesten hele sitt liv.

Og det skal sies at mor ble stolt av resultatet etter renoveringen, og hun gikk ofte tur til «nerparken» for å se på bygget.

Ingen av oss etterkommere har på noen måte oppfatning av at dette var «Levangers verste rønne», så overraskelsen var rimelig stor da vi så denne uttalelsen på trykk.

Det blir vel feil å bruke uttrykket heldigvis, men mor døde kun noen dager før denne reportasjen, og slapp heldigvis å se denne beskrivelsen av gården som hun og familien vokste opp i og som hun var så glad i.

Reidar Olsen