Kjære medruss, kjære foreldre, kjære alle sammen.

Gratulerer så mye med dagen! I dag er en spesiell dag, og ikke bare fordi det er 208 år siden vi fikk vår egen grunnlov, men fordi det er den første ordentlige feiringen på to år. Det gjør at man virkelig forstår hensikten bak en slik dag, og vi russen setter nok ekstra stor pris på den.

For når jeg først ble valgt til russepresident i høst, var det fortsatt usikkert om vi skulle planlegge for sytten dager med antallsbegrensninger eller om vi skulle håpe på å få en skikkelig avslutting på tretten års skolegang. Vi sto dermed ovenfor et valg om hvordan vi skulle forholde oss til dette. Vi valgte å være positive og satset på at i mai var kohorter historie.

LES OGSÅ: Bli kjent med årets russepresident og planene hennes

Vi satset på at russetiden vår skulle bli en tid basert på felleskap og minner sammen med både kjente og ukjente. Derfor ble vi fort enige om at en fellescamp i Staupshaugen var det viktigste tiltaket vi som russestyre kunne gjøre for at alle skulle få en fantastisk russetid. Som mange av dere vet ble dette en kamp vi måtte ta med både kommune og skole. Vi sto helt alene i vår sak, og var på mange måter overlatt til oss selv. Likevel klarte vi etter hvert å få en god dialog med kommunen og vi fikk til slutt gjennomslag for en felles camp i Staupshaugen.

For dette ønsker vi å rette en enorm takk til kommunen, for den muligheten de ga oss. Fordi dette har resultert i en russetid der alle har hatt en plass å dra, der alle har vært velkomne og der alle har hatt det artig sammen. Og det har gjort at russekullet på Levanger i 2022 er mer sammenspleiset enn noen gang.

I tillegg til å feste både dagen og natten lang i 17 dager i strekk, har vi faktisk også gjort mye bra. Vi har klart å samle inn nesten 80.000 til kreftforeningen, vi fikk laget russeavis og hele russekullet har bidratt til at ingen har følt seg alene disse sytten dagene.

LES OGSÅ: Rektor og lærere må virkelig ut av komfortsonen hvis drømmegrensen i Krafttak mot kreft blir nådd

Og ja, vi har nok utsatt kroppene våre for i overkant mye alkohol, og noe vil nok påstå at vi har vært lite tilstedeværende både på skole og hjemme.

Og det kan virke banalt at vi bryr oss så mye om disse dagene, når det skjer så mye viktigere ting i verden. Men for oss har nok denne tiden på mange måter vært et frikort fra virkeligheten. Det har vært en periode der forventningene kan legges litt på vent, der det er greit å gi litt faen og det har vært en periode der vi bare har fokusert på å ha det artig sammen.

Les også

Gi oss en samskipnad for russen

Og det er disse øyeblikkene som er så viktige. Det er jo en kjensgjerning at mange av oss føler vi må prestere både her og der. At man er i et kappløp med framtiden. Selv om man innerst inne vet at det ordner seg uansett. Jeg personlig har alltid vært opptatt av målene som ligger der framme, men når jeg først har nådd de, har jeg glemt å ta det innover meg og bare beveget meg til neste mål. Da er jo alle ofringene og arbeidet bortkastet. Derfor er det godt å få en pust i bakken. Det er godt å feire at man har arbeidet seg igjennom 13 års skolegang.

Og jeg håper virkelig at alle medruss har tatt disse dagene innover seg, levd i nåtiden, og skapt fine øyeblikk sammen. For er det noe de siste årene har lært oss så er det at ting ikke nødvendigvis går som planlagt.

De første årene på videregående skulle egentlig være fylt av mye sosialt og nye relasjoner. Slik ble det ikke, og mange føler nok på at de har gått glipp av deler av ungdomstiden. På den andre siden ga pandemien oss en viktig livslærdom; aldri ta noe eller noen forgitt. Altså at man må ta vare på øyeblikkene i livet og ikke stress seg gjennom. Morgendagen kommer uansett, og det er umulig å styre alt. Det er lov å ta seg en pause, det er lov å være usikker på fremtiden, det er lov å ikke tilfredsstille alle forventningene.

Fordi det er du selv som har ansvar for at du kan sitte på gamlehjemmet, og se tilbake på et liv fylt av gode minner. Da er det for sent til å angre på at målene overskygget øyeblikkene.

Avslutningsvis ønsker jeg å takke alle medruss for en helt fantastisk russetid. Takk til alle naboer, foreldre, og lærere som har gitt oss litt ekstra «good will» disse sytten dagene. Jeg håper alle vil se tilbake på denne tiden med et smil om munnen, og at øyeblikkene vi har skapt sammen har lagt en solid grunnmur til videre eventyr. Fortsett å ta vare på hverandre og minnene vi skaper sammen. Og ja kanskje må vi vær litt flinkere til å ta livet som det faller seg. Helt til slutt: Gratulerer så mye med dagen!

Linnea Yuxi Sandvik, russepresident