(Trønderdebatt)

Det har de siste årene vært mange og til tider svært lite velinformerte oppslag i norske medier med politikere som ønsker «datasentre» i sin kommune. Svært få norske kommuner kommer noensinne til å bli vertskommune for de datasentrene man ser i nyheter fra utlandet. Vi bør selvfølgelig ønske oss flere slike og jobbe målrettet for å tilrettelegge for det med lovgivning og regulering. En del steder har man lykkes slik som på Rennesøy ved Stavanger, i Lefdal og ulike steder i Oslo-, Bergen- og Trondheimsområdet.

I stedet for gigantiske datasentre for globale aktører ender vi i disse dager dessverre i realiteten opp med «kryptofabrikker» i form av containere på en inngjerdet grusplass i kommune etter kommune. Mang en utredning er skrevet om fortreffeligheten av å ha et datasenter i nærmiljøet. En «kryptofabrikk» er på ingen måte et datasenter slik utredningene omtaler. Et vanlig datasenter består av solid bygningsmasse med fysisk sikring rundt og strukturer som tåler godt norsk ruskevær og bruker litt mer strøm hver gang de får inn en ny større kunde. Slike datasentre finnes alt i hele landet av ulik størrelse.

I Store Norske Leksikon er blokkjede beskrevet slik:

«En blokkjede er en desentralisert og distribuert digital «regnskapsbok» som gjør det mulig å registrere, spore og synliggjøre alle digitale transaksjoner. En blokkjede lagrer data i blokker som linkes til hverandre ved bruk av kryptografi. Den mest velkjente bruken av blokkjeder er kryptovaluta som for eksempel Bitcoin, og kryptografiske eierskapsbevis (NFT).»

Strøm er et knapphetskode. I Norge er vi så heldige at vi har naturressurser som lar oss generere mye strøm. Det er sløsing med et knapphetsgode når norske politikere lar utenlandske selskaper etablere slike «kryptofabrikker» over hele landet.

Slik som i tidligere tiders spekulantbransje florerer det også i kryptovaluta-bransjen med sirkulære argumenter hvor alle blir vinnere, bare man er med når toget går. Det spås evig vekst (så her er det bare å handle når verdien stuper!). Man kommer nesten månedlig med nye geniale løsninger (slik som #web3, desentralisert finans og NFT).

Ja, det er mange som har gjort kryptovaluta til sitt levebrød, men fortsatt er dette i høyeste grad «verdens beste produkt» (både kryptovaluta og blokkjede) som bare venter på problemet de skal løse en gang for alle. Dessverre er det for hver seriøse aktør langt flere useriøse og dette er en «bransje» som omdefineres nesten løpende. Hele runddansen rundt ulike produkter og aktører som kommer og går i høyt tempo gir en ikke umerkelig lukt av digitalt pyramidespill.

De to siste månedene har flere av de hittil største konkursene innen kryptovalutaselskaper kommet med Celsius med minimum 1.2 milliarder dollar i tap som en av de mest omtalte. Samtidig har verdien av ulike slike kryptovaluta stupt. Det snakkes om et kryptovaluta-krakk slik som da tulipanløk gikk fra å være verdt tusenvis til nær null i 1637.

Misforståelser om datasentre og lagring av data

Det er viktig å adressere hvor feilinformerte mange politikere ser ut til å være når det kommer til «datasentre» og utvinning av kryptovaluta helt konkret. Flere, som Jens Arne Kvello, ordfører i Tydal, har et svært misforstått forhold til hva det meste av denne virksomheten medfører.

Helt motsatt av hva Kvello ser ut til å oppfatte, lagres det ikke noe data av verdi i disse containerne på grusplassene som omtales som datasentre. Denne kryptofabrikk-virksomheten genererer kun svært små datamengder, da hovedformålet er å løse kompliserte beregninger for å «låse opp» en bit digital valuta ( «utvinne») gjennom matematiske beregninger utført av datamaskiner. Dette medfører et ekstremt forbruk av strøm da denne typen beregning krever de nyeste og raskeste prosessorene. Slike maskiner genererer masse varme som avfallsprodukt. Det er denne varmen som foreslås brukt til tørking av eple, ved og andre nytteområder i nærliggende industri.

Fra politisk hold i de enkelte vertskommuner reklameres det gjerne i tillegg med tilgang til fiberforbindelser og redundans. Disse containerne trenger ingen redundant fiberforbindelse. De kan operere med en 4G-ruter (slik som den du har på hytta eller i båten). Det produseres ikke lokale data som tas vare på over tid og det sendes nesten kun resultater fra beregningene ut i de aktuelle blokkjedene. Dette utgjør derfor neglisjerbare mengder data pr. døgn.

Etablering av slike midlertidige utvinningsplasser gagner dessverre ikke samfunnet som helhet selv om det kan føre til profitt for enkelte på kort sikt. Disse utvinningsplassene er med unntak av et par arbeidsplasser for vaktmester og elektriker, kun en delvis skjult overføring av verdier fra norske kraftressurser til utenlandske investorer som utnytter en kortsiktig pyramideaktig forretningsmodell inntil nye reguleringer hindrer videre drift.

Norge trenger en god og innovativ datasenterindustri, men det er noe helt annet enn å støtte opp om denne typen virksomhet.

Å ønske seg kryptovaluta-aktører i det norske strømnettet er kortsiktig, lite miljøvennlig og bidrar dessverre ikke til det formålet de ønskede reguleringene av kraftprisene for datasentre skulle bidra til. Ingen av de ordinære aktørene innen norsk datasentervirksomhet driver på denne måten. Ta turen til en av de mange datasentrene vi har i Norge, så står det ikke containere med dataservere utendørs. Til det er verdien av de mange ulike typene dataene som lagres altfor stor. Jeg skulle derfor gjerne likt å se risiko- og sårbarhetsanalysen som er gjort ved etableringene av grusplassene med containere.

Det er per i dag liten innsikt i hvor mye av strømforbruket og beregningen av kryptovaluta bidrar med i profitt til disse selskapene i Norge. Dette fordi selve verdikjeden er digital slik at det er forsvinnende enkelt å føre verdiene «usett» ut av landet uten eventuell beskatting. Med dagens lovgivning og teknologi er det få innsynsmuligheter i hvilke digitale verdier som oppstår. Avisen Dagens Næringsliv har forsøkt å nøste i denne ballen uten videre hell. Kommentator i DN, Terje Erikstad, spør i en oppfølgingskommentar hva disse «kryptofabrikkene» har å skjule.

Det synes jeg også norske politikere burde tenke litt mer på.

Vi er alle er tjent med at vi har et godt strømnett i Norge samtidig som vi tilbyr gode vilkår til innovative ideer og gründere. Vi har et godt land å bo i med muligheter for alle. Vi er heldige som har de naturressursene vi har.

Da må vi slutte å omtrent gi bort strømmen vår til kryptovaluta-luftslott og heller satse på å skape noe vi kan være stolte av også i fremtiden.